Valgene former virkeligheten vår.

Som jeg forklarte i de innledende videoene så gjøres det valg i tankene og sinnet vårt om hva ting skal bety, eller ikke bety for oss.

F.eks. hvis jeg møtte den nye naboen min for første gang, og under samtalen ga han meg komplimenter for den velbrukte jakken min.

Mulighet 1:

Jeg oppfattet det han sa som kritikk, og blir fornærmet. Jeg har fått en utrivelig fyr som nabo, dessverre.  Det jeg ikke registrerte var at naboen ble en utrivelig fyr som følge av et valg i hodet mitt.

Mulighet 2:

Jeg syntes at han var hyggelig som ga meg komplimenter, og jeg hadde fått en fin ny nabo. Men jeg ville vært like uvitende om at jeg fikk en hyggelig nabo som følge av et annet valg i hodet mitt.

Valgte jeg Mulighet 1 så ville det skapt følelser og opplevelser jeg gjerne skulle vært foruten, inkludert fornærmelse, sinne, og et anstrengt forhold til min nye nabo. Jeg ville unngått ham mest mulig, og sett med mistenksomhet på alt han foretok seg.

Mulighet 2 ville gitt meg et godt forhold til ham, og vi hadde sannsynligvis utviklet et fint og konstruktivt naboskap. Forholdene ville i hvert fall ligge til rette for det, mens Mulighet 1 ville satt en effektiv stopper for en slik utvikling.

Men hva mente naboen egentlig med det han sa?

Tja, si det. Det spiller for øvrig liten eller ingen rolle, for det er min virkelighet som teller for meg, og den skapes av valgene jeg tar. Om han mente det godt, så hjalp ikke det stort så lenge jeg unngikk ham og skulte på ham når vi møttes.

Mente han det negativt, så ville det ikke spilt noen rolle heller hvis jeg landet på Mulighet 2, og var hyggelig og vennlig i mine møter med ham. Min fremtreden ville måtte få ham til å like meg.

Slike valg går oss som regel hus forbi, men de gjøres hele tiden.

Og i kjølvannet av vaglene som gjøres kommer følelsene og opplevelsene, med andre ord:

Virkeligheten, slik hver og en av oss opplever at den er. Inkludert min virkelighet om den nye naboen min.

Kan vi styre alt dette bevisst selv?

Ja da – det kan vi, og det er det Snu Tanken handler om. Vi styrer jo dette ubevisst i dag – hvis ikke hadde det ikke blitt gjort noen tolking eller definisjoner i hodet vårt. Hvilket ville vært absolutt det beste, for da hadde våre egne følelser sluppet til – og vi ville fått sannhet i stedet for spekulasjoner.

Men systemet med tankebaserte følelser har vi skapt og vent oss til, og vi lar ulike vikarer i tanker og sinn ta jobben med å vurdere, tolke og definere hva det er vi opplever – hva det skal bety for oss. Så kjøper vi de vurderingene og setter de ut i livet – og lar dermed noe annet enn oss selv skape våre følelser og virkeligheter.

I seg selv ikke noe feil i det, men det er en form for russisk rulett som mange ønsker å komme seg ut av fordi det skaper så mange følelser, tanker og opplevelser som man IKKE ønsker å ha.

Er følelser så viktige?

Ja – definitivt! For følelsene skaper opplevelsene våre. Ingen følelser – ingen opplevelser. Da vil alt bli nøytralt og flatt. Som når vi tar medisiner for å roe ned og dempe gemytter, eller hindre dype depresjoner. Da får vi en flatere tilværelse uten følelsesmessige opp og nedturer av betydning.

Følelsene fargelegger landskapet vårt, maler inn positivt og negativt, lykkelig og ulykkelig – slik at vi får en opplevelse av noe – at vi kjenner noe –  i stedet for bare å være vitne til nøytrale hendelser. Alle hendelser er i utgangspunktet nøytrale, før vi definerer dem som noe. Før det bestemmes hva de skal bety for oss selv.

Jeg har konsentrert meg om fire hovedpunkter som vil hjelpe deg til å foreta flere bevisste valg i prosessene som skaper mange av dine følelser og opplevelser.

De fire pilarene er:

1: Vær deg selv og ta ansvar for eget liv.

2: Bevisst definering og tolking av hendelser.

3: Forstå og avslør Egoet i deg selv og andre.

4: Bli en god observatør.

Vi er alle unike

Vi har ikke de samme fingeravtrykkene eller eksakt samme DNA.

Vi har ikke nøyaktig like tanker, følelser, observasjoner – eller noe annet som er helt likt.

Vi har mange felles trekk som tilsynelatende kan virke som helt like, men det vil alltid være nyanseforskjeller. Disse nyanseforskjellene er det som er spennende. Nyanseforskjellene gjør oss til unike mennesker og vesener, også utover den fysiske forskjellen.

Frykten for å gjøre feil bremser oss.

Men de fleste av oss tør ikke være den vi egentlig er. Vi er redde for å gjøre feil – at noen ikke skal like oss som den vi er, at vi ikke er bra nok og har stor nok verdi som mennesker.

Så ender vi mange ganger opp som noen bleke utgaver av oss selv, eller som dårlige kopier av noen andre.  Da har vi på mange måter begynt å leke gjemsel med livet, i stedet for å leve det.

 Skjuler du deg selv så leker du gjemsel med livet.

Men i det øyeblikket vi tør å være oss selv så står vi på en mye tryggere plattform. I det minste så har vi i hvert fall da en plattform – i stedet for å flakse forvirret rundt og lure på hvordan vi burde være, hva vi burde mene, burde se ut – hva er riktig, hva er feil?  Da skaper vi ikke noe eget hjem for vår personlighet, vi drar rundt og overnatter hos andre hele tiden.

Vi har blitt ekstremt opptatt av feil og riktig, og vi blir redd for å ta feil avgjørelser i egne liv – for det vil fremstå som veldig negativt – tror vi.

Så glemmer vi at feil og riktig bare er definisjoner som kan vris og vrenges i alle retninger og brukes om hverandre, og om hva som helst.

Ta ansvar for eget liv, og bli klok av det.

Hvis vi fraskriver oss ansvaret for de såkalte feil vi gjør i livet, så får vi mye fravær i livets skole. Det er når vi oppdager at vi har gjort valg som ikke kom så bra ut, at vi lærer noe. Der og da utvider vi kunnskapen vår, og erfart kunnskap blir til visdom.

Skyver vi ansvaret for egne dårlige valg over på andre, lærer vi ingen ting av de erfaringene vi har gjort. Ofte med det resultatet at vi gjør de samme dårlige valgene om igjen og om igjen – og forventer et annet resultat. Hver bidige gang.

Og vi blir like forundret, forbannet eller lei oss for at resultatet ikke ble et annet hver gang, på tross av at vi gjorde nøyaktig det samme dårlige valget som tidligere.

Da har vi ikke lært noen ting, og vil heller ikke gjøre det før vi tar ansvar for egne valg i livene våre.

En gjenganger for å fraskrive seg ansvar for egne valg er denne:

«Hadde ikke han /hun gjort ditt eller datt, så hadde ikke jeg heller gjort det jeg gjorde.

Det er altså ikke min skyld at jeg gjorde det jeg gjorde, det er han/hun sin skyld».

Ser du hvor meningsløs denne unnskyldningen er? Men den brukes flittig hver eneste dag, verden over.

Tar vi ansvaret for eget liv, så står vi også friere til å LEVE vårt eget liv. Alle liker genuine mennesker, ekte mennesker som tar egne valg og handler deretter. Det innbefatter også å gå på «smeller», nederlag og andre nedturer – og det innbefatter å få store oppturer når kurven peker den veien.

Vi liker slike mennesker fordi de viser oss at de lever sitt EGET LIV. Ikke andres liv. Alle mennesker higer etter nettopp det, men få tør egentlig å gjøre det. Derfor beundrer vi (ofte i hemmelighet) andre som virkelig tør å være seg selv – både å leve eget liv og å ta ansvar for egne handlinger.

Det er mange fordeler med å uttrykke seg som den man er, blant annet:

Det er flere måter å oppnå større selvtillit på. Felles for dem alle er innøvelse av nye tankeprosesser. Nye tankemønster, rett og slett. Men denne gangen tankemønster som er til ditt eget beste, og som jobber FOR deg – i stedet for de gamle tankemønstrene som jobber MOT deg.

Dette lærer du mer om i Grunnkurset.

Grunnmuren for våre opplevelser

Definering og tolking av det som hender i oss, med oss og rundt oss er grunnmuren i all tankebasert opplevelse. Det er fundamentet som alle våre virkeligheter bygger på.

Spørsmålet er det samme hver gang – nemlig:   Hva opplever jeg nå????

Det må avgjøres av noen. Enten av meg selv, eller av mer eller mindre frustrerte rådgivere i hodet mitt. Ingen hendelser eller situasjoner har innebygget noen ferdige definisjoner, det må hver enkelt av oss gjøre selv. For i utgangspunktet er alle hendelser – både mentale og fysiske – nøytrale, inntil de blir definert som noe. Enten av oss selv, eller via tankene og sinnet vårt.

Skjematisk kan vi sette opp prosessen med å skape virkeligheter slik:

Via EKTE følelser:

1. Hendelse – det skjer noe i oss eller rundt oss.
2. Til «Hjertet» – hendelsen går rett i dypet av oss selv.
3. Følelse – vi selv bringer frem en ekte følelse fra oss selv.
4. Opplevelse – følelsen gir oss en opplevelse av det som skjer.
5. Virkelighet – opplevelsen blir vår virkelighet. 

Via TANKEBASERTE følelser:

1. Hendelse – det skjer noe i oss eller rundt oss.
2. Sinnet til DEFINERING – hendelsen blir tolket og definert i hodet.
3. Følelse – defineringen/tolkingen bringer frem en følelse.
4. Opplevelse – følelsen gir oss en opplevelse av som det skjer.
5. Virkelighet – opplevelsen blir vår virkelighet.

Tankebaserte følelser.

Vi har blitt så flinke til å ta alt som skjer inn i hjernen og sinnet vårt, og la tankene vurdere, definere og tolke hendelsene. Dermed skaper vi også mest tankebaserte følelser.

Det aller beste er å la oss selv – «Hjertet» – ta inn hendelsene og skape følelsene i oss. Da blir det oss selv som reagerer og opplever, og det oppstår en virkelighet som er i harmoni med oss selv.

Men som oftest gjør vi ikke det – vi lar autopiloten ta hendelsen inn i hodet først, og der kan det virkelig skje mye rart. Vi får da en tankebasert følelse og opplevelse.

De tankebaserte følelsene blir fremkalt ved sinnets tolking og definering av det som skjer, stort sett på autopilot. Det betyr at følelsen vi får ikke nødvendigvis er «ekte» – den representerer ikke oss selv og det vi står for. Den kan gjøre det, men oftest gjør den ikke det fordi vi har latt noe annet enn oss selv definere og tolke hendelsen.

Det som definerer hendelsene i sinnet vårt kan være:

• Frykt
• Angst
• Fordommer
• Bekymringer
• Vårt negative Ego

Dette er noe helt annet enn oss selv. Det er skyggesider av oss selv – vikarer som vi slipper til i stedet for den vi egentlig er.

Disse vikarene skaper følelser, opplevelser og virkeligheter som både er i utakt med oss selv, og ikke minst i utakt med det som egentlig skjer. Vi risikerer å forvrenge det som hender, sies og gjøres – ofte i negativ retning

Hva vil jeg se?

Det spørsmålet kan du stille deg ofte.

Alt som hender i livet ditt er gjenstand for tolking (enten av deg selv eller i hodet) for å frembringe en følelse, og hvis du ikke lar hendelsene gå rett til «Hjertet» og derfra få en reaksjon som er DEG, så går det via hodet og tolkningene som skjer der. Da kan du få mye rart i retur.

Men selv om tolkingen går via hodet så kan du fortsatt tvinge systemet til å la deg selv definere det som skjer – i stedet for at frykt, angst, bekymringer og negativt ego skal tolke og definere for deg.

Det gjør du ved å bli bevisst på at du selv ønsker å tolke og definere det som hender.

Spør deg selv: Hva vil jeg se og oppleve akkurat nå?

Det kan være en situasjon hjemme eller på jobben – hvor som helst. Gjerne en situasjon som erfaringsmessig får frem negative følelser i deg, og som du ikke ønsker.

Observer så nøytralt som mulig det som skjer – det som sies og gjøres – og bestem deg for hvordan du selv ønsker å oppfatte situasjonen.

Jo mer du trener på dette, jo enklere blir det å foreta defineringen og tolkingen selv.

Pilar 3 handler om det negative egoet, og hvordan det tolker og definerer alt mulig i negativ retning.

Den kunnskapen vil hjelpe deg til å skille ut andre ting enn deg selv når du skal tolke og bestemme hva en hendelse skal bety for deg.

Hvordan kan det være individuelt?

Vi reagerer ofte likt innenfor samme kultur fordi vi har fått opplæring i hva ulike hendelser betyr og hvordan de skal oppfattes. Oppvekst, skole, religion, miljø og andre faktorer har for lengst foretatt defineringene, og dette er blitt programmert inn i sinnet vårt – autopiloten vår.

Men eksakt samme hendelse kan skape helt forskjellige reaksjoner hos de som observerer hendelsen. Det kommer an på HVOR det skjer, og NÅR det skjer.

Det forteller oss at selve hendelsen (det som skjer i oss og rundt oss) ikke er så viktig. Hendelsene er å regne som nøytrale inntil de blir tolket og definert. Enten av oss selv eller i hodet vårt.

Det som hender må tolkes før det kan skape en følelse og en  opplevelse i oss.

Samme hendelse kan skape helt forskjellige følelser, opplevelser og  reaksjoner i forskjellige miljøer.

Vi kan selv styre mange av følelsene og reaksjonene våre i ulike situasjoner.

Gjennom bevisst definering kan du selv påvirke hvilke følelser og tanker du får, og dermed unngå de du ikke ønsker å få.

Egoet – venn og fiende

Mye av grunnen til at vi frykter hva andre mener og tenker om oss ligger i vårt negative ego, eller Hverdagsdjevelen, som en venn av meg døpte det om til, etter å ha erfart på kropp og sjel hvilket helvete den kan skape for en selv og omgivelsene.

Egoet vårt (selvet) er helt nødvendig.

Det er filteret som skal skille oss selv fra alt annet slik at vi kan si:

• Dette er MEG – dette er DEG
• Dette er MITT – dette er DITT.
• Dette er MIN finger – dette er DIN finger.
• Dette er MINE penger – dette er DINE penger.

Det er det menneskelige egoets primær-oppgave. Å definere oss selv som noe unikt og eget, adskilt fra andre. Dermed blir det også helt og holdent PERSONLIG.

Problemet er at vi lar egoet jobbe alt for mye overtid. Vi lar egoet definere veldig mye det egentlig ikke skal skille ut som MEG, MITT og MINE, og dermed vris situasjonene fra å handle om SAKER til å handle om PERSONER.

Det hadde i utgangspunktet ikke behøvd å være så farlig, hadde ikke vært for at vi former egoet vårt i negativ retning. Vi har vent oss til å se på verden og omgivelsene våre med skepsis og mistro.

I sinnene våre er det lagret veldig mye frykt, angst, tvil, bekymringer og andre kilder til negativ påvirkning. Egoet opererer sammen med disse tankestrukturene i hodet vårt, og formes av dem.

Vi ender opp med et negativt ego – som utvikler Hverdagsdjevelen.

Et nødvendig filter

Dette filteret spretter frem og overtar for oss i veldig mange situasjoner. Uten at vi vet det så har vi satt inn en vikar for oss selv, og vi endrer karakter. Vi sier og gjør ting vi ellers ikke ville sagt og gjort, og i ettertid lurer vi på hvorfor.

Hvorfor sa jeg det? Hvorfor gjorde jeg det? Jeg mente det jo ikke slik!

Kjente situasjoner for de fleste av oss. Men det er altså ikke den vi egentlig er som sier og gjør disse tingene. Det er vikaren vår – Hverdagsdjevelen – som er ute med frykten og skepsisen sin.

For vi har gjort om dette helt nødvendige «jeg- filteret» til noe negativt.  Vi har utviklet et nevrotisk lite monster i systemet vårt, som lever i frykt for å gjøre feil, frykt for å tape, miste, dumme seg ut, ikke være best osv. I tillegg lar vi det også definere og tolke hva som hender med oss og rundt oss, slik at det skaper mange av våre følelser og opplevelser – som vi har vært inne på.

Hvis jeg lot Hverdagsdjevelen vurdere den nye naboen min, så fikk jeg en drittsekk som nabo. Garantert.

Hverdagsdjevelen herjer med oss alle, og er bl.a. hovedårsaken til veldig mange samlivsbrudd. Den sår mistenksomhet og frykt i stedet for tillit og samhold, og skaper sjalusi i alle tenkelige og utenkelige former. Og alt er den andres feil.

Det negative egoet og Hverdagsdjevelen lever i frykt.

Egoet og Hverdagsdjevelen lever i et univers av meg, mitt, mine.

Det er alt som eksisterer og alt som betyr noe i det universet. I og med at vi har formet det negative egoet med frykt og mistenksomhet, så er det frykten som dominerer der i gården også.

Frykten for å miste, tape, ikke være bra nok, miste ansikt, ikke være pen nok, ikke strekke til osv. vil dominere Hverdagsdjevelen i oss. Når vi setter inn denne vikaren så blir vi selv også slik.

Alt blir tatt PERSONLIG, og Hverdagsdjevelen vil forsvare MEG og MIN anseelse, viktighet, intelligens, fagkunnskap, popularitet, ideer og prosjekter med nebb og klør. MITT utseende er også konstant under bevoktning, og de som utfordrer noe som helst ved MIN person eller MINE barn vil få svi for det.

Noen har store velutviklede hverdagsdjevler, mens andre har små, nesten usynlige, udyr. Størrelsen avhenger av personligheten, av mengden frykt som pøses inn, og det vil slå ut i praksis.

Hverdagsdjevelen spretter gjerne frem i situasjoner som vi frykter, der vi er usikker på oss selv.

Trenger bekreftelser

Frykten for å miste og tape skaper også et behov for bekreftelser. Avhengig av størrelsen på

Hverdagsdjevelen vil den med jevne mellomrom kreve bekreftelser på at det den frykter ikke er tilfelle.

Det utspiller seg blant annet slik:

• Frykten for å MISTE krever kontroll over det/den man er redd for å miste.
• Frykten for å TAPE krever bekreftelse på at man er en vinner.
• Frykten for IKKE Å HA RETT krever bekreftelse på at andre har feil.
• Frykten for IKKE Å HA NOK krever stadig å måtte ha mer.

For å bli tilfredsstilt så må Hverdagsdjevelen få bekreftelser av sine omgivelser. Velutviklede hverdagsdjevler vil også gjerne finne noen eller noe å måle seg mot.

For å få bekreftet at man er en «vinner» så må man finne en «taper» å sammenligne seg med.

For å få bekreftet at man er rik må man finne en som er «fattig» å sammenligne seg med. Gjerne få det demonstrert overfor omgivelsene også.

Det kreves ikke rare fantasien for å se hvor dette bærer hen i praksis.

Mobbing, aggressivitet og fysiske angrep (tilsynelatende helt umotivert) ligger i luften når Hverdagsdjevelen er på tokt for å få bekreftelsene sine og demonstrert dem overfor omverdenen.

I et forhold kan Hverdagsdjevelen til stadighet kreve bekreftelser på at partneren er glad i MEG, og ikke har tenkt å forlate MEG. Er bekreftelsene ikke store nok og «bra nok», vil Hverdagsdjevelen bli enda mer usikker, sjalu og fryktsom, og det hele kan eskalere til uante og uønskede høyder.

Snu Tanken – Snu Virkeligheten tar deg med inn i Hverdagsdjevelens rike, så du har en mulighet til forstå, avsløre og dermed kontrollere denne ødeleggende faktoren i vårt vesen. For den preger alt vi foretar oss, inkludert våre tanker, følelser og opplevelser.

Observasjon er en kunst.

God observasjon handler om å være mest mulig nøytral, i den forstand at vi ikke lar noen eller noe påvirke observasjonen. Dét er ikke like enkelt bestandig.

Det viktigste er at vi ikke lar våre negative skyggesider og vikarer påvirke observasjonene våre.

Frykt, angst, tvil og bekymringer er ikke i stand til å observere nøytralt, de vil alltid påvirke resultatet til sin fordel, alltid i negativ retning.

All observasjon som f.eks. Hverdagsdjevelen gjør blir tolket gjennom fryktens og mistenksomhetens øyne, og følelsen og opplevelsen vi får blir der etter. For å få et mest mulig riktig bilde av det som sies og gjøres rundt oss og med oss, så må vi prøve å observere det uten påvirkning.

Et riktig bilde

Bevisst observasjon gir et riktigst mulig bilde av hva som faktisk hender, sies og gjøres.

Når du skal observere må du trekke deg litt ut av deg selv. Da kan du få en nødvendig avstand til det som skjer, enten det gjelder deg selv, noen andre, eller situasjonen du står midt oppe i.

Trenger du beskyttelse som observatør kan du forestille deg at du stiller deg bak en mur som dekker deg bortsett fra hodet. Du må kunne se situasjonen, men bak muren er det trygt å stå.

«Vær en annen» og observer uten innblanding av ego, små og store hverdagsdjevler, frykt, angst, tvil fordommer og bekymringer. Som om du sitter og ser på et TV-program.

Prøv å se hva som virkelig foregår. Still spørsmål som f.eks:

• Hva skjer?
• Hvorfor skjer det?
• Hva er hensikten?
• Fins det en god løsning på situasjonen?
• Er det personen(e) som spiller hovedrollen, eller er det vikarene som er i aksjon?
• Handler situasjonen om SAK eller PERSON?

Hvis du klarer å stille spørsmålene og svare så er du i «observasjonsmodus».

Hva ser du etter?

Det er essensen i all observasjon.

Hva ønsker jeg egentlig å se nå – hva ønsker jeg å observere?

Frykten i oss vil observere hendelsen som farlig. Tvil, skepsis og bekymringene i oss vil tolke situasjonen i tråd med seg selv. Hverdagsdjevelen observerer akkurat det den ønsker å observere, og opplevelsene blir deretter.

Men, har vi egentlig valg i forhold til hvordan vi kan oppfatte en situasjon?

Ja, vi formelig vasser i mulige tolkninger av alt som skjer, sies og gjøres. Men vi må velge at vi vil observere situasjonen BEVISST. Ikke på autopilot. Da kan vi begynne å observere selv.

Kunnskapen fra Pilar 2 kommer til nytte her:

Enten: La det gå rett i hjertet og til dypet av oss selv.

Eller: Bevisst tolke og definere det i hjernen og sinnet.

Poenget er at vi ikke lar en nevrotisk vikar slippe til og tolke hendelsen.

(Sjekk at det ikke er Hverdagsdjevelen som er ute med strekene sine…)

Vi forventer – og skaper deretter.

Når hendelser defineres og tolkes på autopilot så blir det slik vi FORVENTER at det er. Uavhengig av hva som faktisk skjer. Systemet med autopilot bruker kun allerede tilgjengelig informasjon – enten de er egne tidligere opplevelser, eller at vi har blitt FORTALT hvordan saker og ting skal oppfattes.

Hvis vi tenker oss om så blir de fleste definisjoner på hendelser og situasjoner plantet inn i oss fra barndommen og oppover. Foreldre, miljø, skole, kultur, religion og mye annet forteller oss hver dag – hele livet – hva alt skal bety, og hvordan TING VIRKELIG ER.

Det er slettes ikke «feil» i seg selv, men hvis vi ikke tar tak og observerer det som hender i livene våre selv, så blir våre reaksjoner slik alle andre i vår egen kultur reagerer. Slik det FORVENTES at vi skal reagere. Mange ganger er dette bra og helt greit, men slettes ikke bestandig.

Vi reagerer slik autopiloten vår er programmert.‘

Med årene vil de fleste av oss utvikle egne definisjoner og tolkninger av mange situasjoner og hendelser, men slettes ikke alt. Selv med en betydelig grad av egen bevissthet tilstede vil vi allikevel mange ganger reagere etter et fastlagt mønster når noe hender, sies eller gjøres.

Det gjør vi fordi vi ikke er vant til at hendelser og situasjoner faktisk er nøytrale, inntil de blir definert. Definert og tolket fra dypet av oss selv, eller via sinn, logikk og mønster.

Det er ikke HENDELSEN som er viktig. OPPLEVELSEN er det vi husker

Vi er vant til at HENDELSENE i seg selv er det avgjørende – ikke at det er OPPLEVELSEN vi får (som følge av følelsen) som faktisk betyr noe.

Vi tenker vanligvis heller ikke over at vi er et sammensatt vesen. At det fins mange sider og utgaver av oss selv i vår egen kropp og sinn. At vi har en rekke «vikarer» som stepper inn og tar avgjørelser som vi selv ville gjort annerledes.

Vi kjenner alle til at vi sier og gjør ting vi egentlig ikke mener – men vi tenker sjelden over hva det faktisk indikerer. Nemlig at «vi selv» består av mange ulike faktorer, utgaver og mønstersystemer.

Gjennom bevisst OBSERVASJON kan vi selv bestemme og tolke hva som egentlig hender, menes og gjøres. 

Hvorfor er det viktig for oss?

Først og fremst for å få en riktigst mulig oppfatning av hva som faktisk hender, sies og gjøres.

Men også for å selv kunne bestemme hvilken OPPLEVELSE vi ønsker ut av bestemte situasjoner.

I og med at hendelsene som regel går til hjernen og sinnet for tolking – vi har skapt dette mønsteret med tankebaserte følelser – er det faktisk opp til SINNET vårt og HJERNEN vår å avgjøre hvordan de fleste «hverdagssituasjoner» skal oppleves.  Hvordan de skal fremstå i vår virkelighet.

Gitt valget om å bestemme selv, eller la et mønster (en vane) bestemme opplevelsen og reaksjonen vår, vil de aller fleste ønske å ha en finger med i spillet selv. Antakeligvis du også.

Det kan både du og alle andre gjøre i mye større grad ved å bli en god OBSERVATØR av det som skjer, både med seg selv og i forhold til situasjoner og andre mennesker.

Mange av de vanligste negative opplevelsene våre kan snus til ganske nøytrale eller positive opplevelser for oss selv hvis vi kjenner til og bruker dette fabelaktige verktøyet OBSERVASJON.

Bruk verktøyene

Ved å bruke og utvikle verktøyene dine – pilarene – og kombinere bruken av dem, kan du selv i mye større grad leve det livet du selv ønsker. Du kan være den du egentlig er, og la vissheten om det bli din styrke, trygghet og livsglede.

Du kan styre mye mer av dine egne følelser og opplevelser selv, i takt med den du innerst inne er.

Du kan oppleve å blomstre opp som menneske og vesen, og du kan bli en større resurs både for deg selv og dine omgivelser enn du aner.

Ta sats og sett i gang.

Tren på å være den du egentlig er, tren på definisjon av mennesker og situasjoner, tren på å avsløre og oppdage Hverdagsdjevelen din (og andres), og tren på observasjon.

Tren på å gi F.

Gi F… i andre menneskers frykt for endringer og misunnelse. Det er allikevel ikke de andre menneskene du ser – det er hverdagsdjevlene deres. Tren på å overse disse udyrene som forandrer andre mennesker til små og store monstre.

Vær deg selv fullt og helt – fordi:

Du er et mye større menneske enn du noensinne vil klare å forestille deg!

Robin Sharma

Grunnkurset.

På grunnkurset går vi dypere inn i materien, og trener gjennom praktiske øvelser fra hverdagen.

I kurspapirene er det flere øvingsavdelinger, og du kan følge opp deg selv når du ønsker.

Personlig oppfølging.

For kursdeltakerne tilbyr jeg personlig oppfølging for de som ønsker det. Normalt tar vi det via internett – f.eks.  Skype, og det kan avtales fra gang til gang eller som fast oppfølging en periode.

Kurs der du bor.

Både grunnkurset og spesialkursene kan settes opp der du bor, på din bedrift – eller som et foredrag om et av emnene. Ta kontakt hvis du er interessert!

Flere videoer

Du vil få tilgang til flere videoer etterhvert, jeg sender deg link på epost når en ny video er tilgjengelig.

Vil du ha flere opplysninger, spørsmål du vil ha svar på om kurs, trening, oppfølging og andre ting, ta gjerne kontakt med meg på epost: post@snutanken.no , eller fyll ut og send skjemaet nederst.

Takk for at du leste denne innføringen i konseptet Snu Tanken – Snu Virkeligheten!

Jeg ønsker deg fine og opplevelsesrike dager fremover!

Med vennlig hilsen

Tore Lunden

[si-contact-form form=’1′]